Thomas har kommet til Hønefoss med ujevne mellomrom i år, og gitt oss gode råd, drillet oss, og pushet oss for at vi skal nå et eller flere av (del)målene våre.
På første samling satte vi opp våre egne mål med kurset. Nå som kurset er over, kan jeg konstantere at vi er veldig nær ved å komme dit jeg ville, så må si meg fornøyd med det.
Har fått utrolig mange nyttige innspill til min egen trening, samtidig som det har vært veldig lærerikt og observere de andres trening, og hørt på tilbakemeldinger de har fått.
Fokuset mitt i år har vært:
- at hun kan holde seg til meg uten å løpe bort til folk/hunder for å hilse når vi trener. Dette er (nesten) helt i boks. Hun har stort sett fullt fokus på meg når vi trener, noe som gjør at jeg tør å slippe henne løs for å trene i andre settinger også. Nå trener vi utenfor skolen, der yngstemann spiller i korps, utenfor karatetreninga og i Oslo der eldstemann spiller fele. Jeg har begynt å planlegge treningene slik at jeg kjører for det meste hele øvelser når jeg er på steder med mye folk, og bruker tid på å pirke på detaljer hjemme.Øvelse gjør mester, så en skal ikke se bort i fra at vi får rota oss til å konkurrere en dag.:-)
BURLEKER;
Da vi startet på kurset, hadde vi ikke dette inne i det hele tatt. (joda, hun kunne gå i buret, men det var ikke et verktøy jeg brukte bevisst i hundetreninga). Burlek er vel noe av det nyttigste jeg har lært i år. Synes jeg har fått så utrolig mye igjen på alle områder etter at jeg begynte å bruke buret aktivt i treninga.
Struktur i treninga er vel nøkkelordet her. Ved bruk av dette enkle hjelpemiddelet har jeg har blitt mye flinkere til å kjøre korte økter, der jeg har en PLAN.
Få repetisjoner, fullt fokus på treninga, sende hunden i buret igjen, og deretter evaluere økta. Blir det bedre eller dårligere(eller det samme) etter denne økta? Bedre? ok, øk kriteriet, dårligere? senk kriteriet. Dette er jo ikke akkurat noe nytt for oss som er klikkertrenere dette her, men før har jeg hatt en tendens til å la Zaffie stå ved siden av meg mens jeg tenkte på hva jeg skulle gjøre, og da kunne det skje mange ting..(det vet jo alle som har sett henne i aksjon) For eksempel mistet hun fokus på meg (naturlig nok egentlig) siden jeg holdt på med andre ting og ikke fulgte med på hva hun gjorde. Hun kunne da enten a)begynne å snuse, eller b)finne noe/noen hun ville bli bedre kjent med.. alternativ c var at hunkunne fortsette å jobbe, og ikke få belønning for mange fine repetisjoner som hun sekunder før hadde blitt belønnet for. Resultatet av dette var ofte at hun kokte over av iver etter å vise hvor flink hun kunne være, så det ble liksom litt for mye av det gode.. For en ivrig jaktgolden holder det ikke alltid å gjøre det en blir bedt om, men en yter gjerne litt utover det en blir bedt om, og det er ikke alltid det som er målet..
For det andre; hun har fått et bra pausested. Dette er kjempenyttig i mange settinger. Hun som er så ivrig, trenger et sted der hun vet at det ikke skal skje noe, så hun kan legge seg ned og hvile. Nå som hun har trent på dette en stund, ser det ut til at hun kobler helt av med en gang hun blir sendt til buret og må vente der. Det ser ut til at hun liker seg mye bedre i buret når jeg har det med ut i miljøet der vi trener, enn når hun må sitte i buret i bilen. Sitter hun i bilen kan hun av og til bjeffe og gire seg opp, noe som så og si aldri skjer når buret står på treningsplassen. Synes også det er nyttig å kunne ha henne i buret når jeg selv holder kurs. Da er det lettvint og bare be henne komme ut når vi skal vise en øvelse, og bare sende henne inn igjen etterpå.
Det har gjort at hun er superfokusert på meg når jeg nærmer meg buret, og åpner døra.
Får jeg komme ut? ok, kriteriet for å komme ut, er labber i ro inne i buret og vente på signal.
På den måten ser det ut som hun har lettere for å samle seg, så hun er konsentrert når økta begynner.
Dermed har vi fått et slags signal på å komme i treningsmodus.. Her der det helt sikkert forbedringspotensiale, men noe skal vi jo trene på:-)
En annen viktig ting vi har hatt fokus på dette året, er å tenke på både helheten og detaljene "samtidig"
Hvordan vil jeg at hunden min skal se ut når den utfører denne øvelsen? hvordan kommer jeg dit? detaljer og delmål underveis.
Her kommer noen eksempler: under fvf vil jeg at Zaffie skal kunne se engasjert ut, samtidig som at hun går så rolig at det ikke ser uryddig ut. Hvordan få henne i korrekt posisjon? Her har vi helt klart et forbedringspotensiale, siden hun har en tendens til å havne langt frem når hun blir ivrig.
Vi har jobbet endel med dette i år, og må nok fortsette å jobbe med det samme mer eller mindre hele tiden. (Flaks for oss at vi skal på kurs med Maria Hagstrøm om bare litt over to uker..Regner med vi kan få noen gode tips av henne også.)
Men nå har jeg valgt å se på det positive som har skjedd i løpet av året så:
Den største forbedringen er at selv om hun blir ivrig og går langt fram, så holder hun kontakten hele tiden, og prøver ikke å finne på noe annet å gjøre, som for eksempel å løpe som en gal hund rundt på gresset, hoppe opp i fanget på noen eller andre ting hun fort kunne finne på før..
Det i seg selv er jo en formidabel forbedring, så om det slarker litt her og der under fvf fremføringa så finnes det da lyspunkter?
I dag hadde vi stort sett selvvalgte øvelser vi kunne få hjelp til.
I første økt trente vi på stimuluskontroll . Vi skulle velge tre ord som vi trodde hunden kunne, og veksle mellom disse tre. Jeg trodde egentlig at hun bare kunne dekk (ihvertfall er det ordet jeg har brukt mest tid på å generalisere) Ble veldig overraska da det viste seg at hun kunne mer enn jeg trodde- både på plass, dekk og Ja kunne brukes om hverandre, og til min store forbauselse så gjorde hun det jeg sa... Prøvde med hopp også, og det virka det også merkelig nok.. av og til kan hun jammen overraske meg:-)
I andre økt bestemte jeg meg for å prøve store deler av klasse 1 programmet (slik det skal se ut etter nyttår) konkurranselikt, dvs at hun ikke fikk belønning før etter siste øvelse. Grunnen til at jeg ville teste ut dette, var at jeg gjerne ville trene på det å bli kommandert . Jeg blir bare så utrolig nervøs når noen skal se på og ikke minst når noen skal si hva vi skal gjøre når, så dette må vi trene MYE på fremover hvis vi skal komme oss til startstreken i løpet av 2011.
Vi startet med innmarsj. Bare det å finne ut hvordan vi skal gjøre den, er jo et studie i seg sjøl, så det er vel bare å teste noen alternativer og se hva som funker best.
I dag tok jeg henne rett ut av bilen og stilte opp, men jeg tror egentlig at det vil være bedre å gå inn i ringen, legge henne ned, og gå bort for å hilse på dommeren før jeg kaller henne til meg og stiller opp. Tror kanskje jeg får bedre fokus da, samtidig som hun får en oppgave å utføre, og ikke tenker så mye på at det kunne vært veldig koselig å hilse på dommeren...mange ting å tenke på med en sosial hund.
Vi startet på dekk fra holdt øvelsen. Eier tenkte på dekk under marsj, så vi startet om igjen, (siden jeg er et surrehue og Thomas er snill gikk det bra) Lærdom: sjekk hvilken øvelse som inngår før du går ut på banen.. hun var veldig på å legge seg frivillig i utgangsstilling i dag, men det var heldigvis før jeg hadde sagt at jeg var klar til å starte:-) jeg må også tenke på at jeg svarer at jeg er klar, og ikke JA , siden det ordet er et av mine frisignaler... he he.. selve ned-dekken og resten av øvelsen gikk greit. Jeg må fortsette å trene på å vente på oppsittkommando.
Innkallingsøvelsen gikk fint. Hvis jeg skal pirke på noe selv, så må det være at hun kommer i så stor fart at hun av og til dulter inni meg når hun kaster seg inn i utgangsstilling. lurer på hvor mye trekk hun får for det??
Stå under marsj: litt rusk i starten av øvelsen der også. mest fra min side, som var litt upresis med når vi skulle starte, så jeg sa på plass før jeg begynte å gå, og ventet så lenge at hun ikke skjønte settinga.. men når vi først kommer igang, så stopper hun fint og blir stående til jeg kommer tilbake , sier på plass og stopper med en grei holdt. kan konkludere med nok en førerfeil(skjerpings Aase)
Hopp over hinder: sitter fint og venter, hopper greit og kommer greit i utgangsstilling.
Avstandskommandering: sitter fint igjen. går to m fra. legger seg fint, venter på ny kommando, setter seg fint opp, men legger seg igjen frivillig, får en ny kommando på sitt opp, sitter, og venter denne gangen til jeg sier dekk. hurra.. jeg går inntil, og hun klarer å vente til jeg sier sitt opp.
Oppsummering av dette må være at jeg skal overtrene på venteatferd som der det aller største problemet vi har. Et stort NB i loggen altså. Jeg har også bestemt meg for at jeg skal trene mot en fellesdekk ved å trene dekk og bli liggende (nesten)over alt i tiden fremover..
Dessuten skal jeg trene med kommando-ord i 99 % av tiden..
Jeg har blitt veldig inspirert til å fortsette treninga etter dette kurset,- og kommer til å anbefale det varmt til alle jeg kjenner. Heldigvis kommer Thomas tilbake på nyåret en gang. Aner ikke hvordan vi skulle klart oss uten.. ;-) Planen er bla annet at vi skal gå et 4 dagers sommerkurs med Thomas til neste år, og konkurrere på dag nr 5, for da er Zaffie i et passe modus for venting..
Og til slutt:
Håper noen vil trene med oss en dag snart. Vi koker nesten over av treningsiver både Zaffie og jeg..
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar