Kursavslutning med Maria Hagstrøm. Konkurransetrening- hund og eier! (del 1)

Denne helga hadde vi siste samling med Maria Hagstrøm. Tema denne gang var kjeder, og konkurransetrening.

Lørdag hadde vi fokus på hunden med tanke på konkurransetrening,. Søndag skulle vi fokusere på hvordan vi eiere skulle opptre,- og hvordan vi kunne trene oss opp til å tåle presset. ( for enkelte av oss føles det som om det står om livet nemlig)

For å starte med noe viktig: Dette er ikke et referat fra kurset, men litt hopping hit og dit med tanker jeg har gjort meg om min egen trening i det siste, blandet sammen med kloke tanker rundt hundetrening som Maria kom med. Stakkars Maria skal slippe å stå inne for alt som står skrevet her:-)


Lørdag begynte vi med en liten runde på hva vi hadde gjort siden sist. Nesten alle sa de ikke hadde gjort noe særlig, så Maria tenkte nok sitt;-) Heldigvis så viste det seg at dette var bare litt beskjedenhet fra kursdeltagernes side,- ihvertfall hadde alle sammen gjort store fremskritt:-)

Klikkertrenere har en tendens til å henge seg opp i detaljer, og ikke komme videre i treninga si. Dermed  blir debuten i lydighetsringen stadig utsatt.. (jepp,- sånn er det for meg også) Kanskje går det an å ha (minst) to tanker i hodet på en gang?

Vi har også en tendens til å  gi hundene våre belønninger hele tiden, og er ikke så flinke til å øve gullungene våre i å gjøre mer og mer før de får belønning. Vi hadde defor fokus på å kjede sammen noen øvelser(enten konkurranseøvelser, triks eller noe annet) og belønne til slutt. Når vi skal belønne etter en lenger seanse,så bør vi virkelig gi alt så hunden føler at vi virkelig har vært flink. Hopp og sprett, kast ball eller godbiter,- kort sagt gjør ditt ytterste for at hunden  virkelig skal sette pris på belønninga vi tilbyr den. På den måten kan vi klare å få den til å yte mer over lenger periode. Veldig logisk, men ikke alltid så enkelt å gjennomføre i praksis.

Slik jeg oppfattet det, så skal vi begynne å kjede sammen øvelser så fort vi har noe å kjede sammen. SAMTIDIG ( om ikke i samme økt) skal vi ha fokus på at detaljene skal bli så bra som mulig så tidlig som mulig.
Mye å tenke på, derfor er det lurt å skrive treningslogg og evaluere den etter hver treningsøkt. Tror vi har hørt det før fra Morten, men en repetisjon skader tydeligvis ikke )En ting vi bør ha fokus på i den anledning, er å øke vanskelighetsgraden. Vi vet det så godt, men vi er utrolig flinke til å holde oss på en suksessrate på (minst) 100 %. Antageligvis fordi det er så forsterkende for fører at vi alltid lykkes. (vi får jo godfølelsen inne i oss når hunden er såååå flink) Men effektiv trening er det ikke...Derfor: evaluer treninga, går det bra, så øk vanskelighetsgraden(for svingende). Går det dårlig, så ikke mist motet og slutt og tren, men tenk på hva du kan gjøre annerledes i neste økt. Deretter er det viktig å gå ut å GJØRE DET!

Jeg som har en fantastisk flott hund,  men med en manglende impulskontroll, har hatt endel å trene på i høst. Når vi er i bevegelse, dvs går fvf, eller trener bli sittende før innkalling går det bra( ikke perfekt utført, men øvelser som gir poeng om vi skulle stilt opp i konkurranse)

 "Fellesdekk" derimot har vært og er min store skrekk. Med rette... Det å ligge i ro i minst 2 minutter, har  ikke Zaffie  sett på som så veldig nødvendig akkurat,- spesielt ikke med mange forstyrrelser rundt.. Jeg  har derfor veeldig gradvis bygget opp toleransegrensen  til Zaffie så hun  skal takle forstyrrelser bedre og bedre, og ligge lengre og lengre i ro før hun spretter opp(og gjerne løper en runde) Treninga la jeg opp sånn: Vi begynte hjemme på kjøkkengulvet, med omvendt lokking,- deretter kaster jeg en ball foran henne. Sto deretter stille en stund, så det ikke ble noe fast mønster i at så lenge jeg underholdt henne, så skulle hun ligge i ro,- og stoppet jeg, kunne hun reise seg opp. Gikk over til å ha varierende perioder med underholdning og det at jeg var helt stille. Har gått bedre og bedre( noe det gjerne gjør hvis en øver på det) Det som har gjort den store forskjellen i denne øvelsen, er min innstilling til denne treninga. Før, så jeg på det med mismot og hadde lange armer allerede før vi hadde startet treninga. Etterhvert klarte jeg å snu min innstilling til denne treninga, så jeg så på det som en lek, istedenfor blodig alvor.. Nå synes jeg det er gøy å trene på dette, og legger henne i "fellesdekk" på nye steder, og med nye forstyrrleser stadig vekk. Jeg sier ikke at vi er helt i mål med denne treninga enda, men jeg føler at det går riktig vei ihvertfall. Siden jeg ikke kunne la anledningen gå fra meg denne helga (hadde jo de aller beste medhjelperne tilgjengelig)så tok vi en økt med dette på Marias kurs også.
 
Resultatet kan du se her:
 


Artig gjeng jeg trener med,- kan ikke si annet:-)

Hvordan forberede hunden til konkurranse?
I følge Maria, så er konkurransetreninga et veldig forsømt område i Sverige, og det er nok det samme i Norge. Jeg fikk mange gode tips til hvordan jeg kan forberede både Zaffie og meg til konkurranse.

For det første, er det viktig å trene hunden på å takle uventede forstyrrelser. Reis gjerne rundt omkring på nye steder for å konkurransetrene. Hunder er forskjellige,- noen klarer ganske lett å tilpasse seg til  nye miljøer, andre trenger mer trening for å kunne ha det greit i miljøer med mye lyd og ståk. Tren hunden i å takle at du snakker med rar stemme, høy stemme, at andre er rare, roper og skriker når du konkurransetrener. Idrettsplasser ol er perfekte steder å trene på. Der er det mye lyd, og folk er opptatt av sitt. Andre steder som er bra er  Oslo S og Gardemoen utenfor terminalen, for det er det samme der. Folk durer på rett frem, og tenker på seg og sitt. Eneste faren er at du (eller hunden ) kan bli tråkket på eller overkjørt av en trillekoffert,  men følger en litt med, så går det bra.

En annen viktig ting er å tenke på er hvordan du skal gå inn i ringen, og hva hunden skal gjøre mellom øvelsene. Test ut og øv på dette på trening.
Med Zaffie er det nok best å ikke gjøre "noen ting". Begynner jeg å klappe henne, så detter hun ut, og bokstavelig talt detter over ende. Kosegriser er og blir kosegriser.

.Jeg synes det fungerer best å bare avslutte øvelsen, be henne følge på med et kom, og la henne gå fot frem til neste øvelse. Nå har jeg ikke testet ut hva som vil skje hvis "dommeren" snakker vel og lenge imellom øvelsene, men tror det skal gå bra med å gå, og deretter be henne sette seg i utgangstilling. Venteadferd er jo det vi har trent mest på det siste året, og det begynner endelig å sitte. Heldigvis er hun takknemlig å trene med,- så tilsynelatende synes hun det forsterkende å få holde på å gjøre saker og ting.
Derfor ser det ikke ut til at det har noen særlig betydning at hun ikke får belønning på lang tid(så hvorfor i all verden har jeg gitt henne så mange godbiter på trening ?? ikke veit jeg.. hmmm)

En annen og viktigere ting jeg har fått mer og mer fokus på, er hva jeg gjør med henne før jeg starter lydighetstreninga. Det å bli tatt rett ut av bilen etter å ha ligget inne og hvilt en hel dag(eller natt) for å starte for eksempel fri ved fot, er kort sagt en katastofe, og å be om vanskeligheter. Hun blir da altfor heit, og  går alfor langt fram, eller evt gjør hundre ting på en gang sånn som bare en jaktgolden kan klare(nesten bare de ihvertfall). Jeg må dessverre innse at jeg har fått meg en sånn hund som vil få meg i god form, jeg må  enten ta en sykkeltur på en halvtime-time på sommertid, la henne svømme, eller løpe en times tid i skogen før vi starter treninga. Litt godbitsøk på slutten av turen gjør at hjernen begynner å fungere som den skal, og da er vi klare for lydighet..
 Rart egentlig når en ser henne innendørs, for da ser hun ut som den sløveste hunden i verden. Det sier vel noe om av og på knappen på denne type hund, og også hvor moro hun synes det er å være med på trening.. Er glad hun liker å gjøre ting ihvertfall. Har jo hatt  hund  før,som ikke orket å repetere øvelsen mer enn et par ganger, og det er ikke gøy! Så takke meg til en arbeidhund. Får vel ta det som en bonus at jeg kommer i god form jeg også,- aldri så galt at det ikke er godt for noe:-)

Får lage et nytt blogginnlegg om resten av treninga,-blir langt ellers dette her:-)